Documenti di Didattica
Documenti di Professioni
Documenti di Cultura
Pg. 1/78
LA PRONUNCIACIN (UTTALE)..........................................................................................................5 ACENTO Y TONO............................................................................................................................................5 ALFABETO (ALFABETET).................................................................................................................................5 LAS VOCALES NORUEGAS (DE NORSKE VOKALER)................................................................................................6 REGLAS DE PRONUNCIACIN PARA DIPTONGOS Y CONSONANTES (UTTALEREGLER FOR DIFTONG OG KONSONANT)............7 EL VERBO...................................................................................................................................................8 LOS TIEMPOS VERBALES.................................................................................................................................8 Formacin: Cuadro resumen de la formacin de los tiempos verbales, voz activa y voz pasiva.........8 EL INFINITIVO: FORMACIN Y USOS................................................................................................................10 PRESENTE DEL INDICATIVO: FORMACIN Y USO................................................................................................13 EL FUTURO..................................................................................................................................................14 PASADO SIMPLE...........................................................................................................................................15 PRET. PERFECTO SIMPLE...............................................................................................................................15 LA FORMA DIRECTA E INDIRECTA.....................................................................................................................15 LA ACCIN CONTINUA: FORMACIN Y USO.....................................................................................................15 LOS VERBOS AUXILIARES MODALES..................................................................................................................16 Los verbos modales kan y kunne.........................................................................................................16 LOS VERBOS TRANSITIVOS............................................................................................................................17 LOS VERBOS INTRANSITIVOS..........................................................................................................................17 VERBOS COMPUESTOS SEPARABLES E INSEPARABLES.........................................................................................18 CATEGORAS DE LOS VERBOS.........................................................................................................................18 VERBOS REGULARES O VERBOS DBILES.........................................................................................................18 VERBOS IRREGULARES O VERBOS FUERTES.......................................................................................................19 EJEMPLOS DE CONJUGACIN DE LOS VERBOS VRE, G, SE..................................................................................21 VERBOS LIGGE, HENGE Y ST.......................................................................................................................22 EL ARTICULO..........................................................................................................................................24 EL ARTCULO DETERMINADO O ARTCULO DEFINIDO........................................................................................24 ARTCULOS EN RELACIN A ADJETIVOS.............................................................................................................24 DIFERENCIAS ENTRE EL ARTCULO DEFINIDO SIMPLE Y EL ARTCULO DEFINIDO COMPUESTO........................................25 EL ARTCULO INDEFINIDO.............................................................................................................................25 EL NOMBRE.............................................................................................................................................27 EL GNERO DEL NOMBRE.............................................................................................................................27 Masculino ...........................................................................................................................................27 Femenino.............................................................................................................................................27 Neutro..................................................................................................................................................27 LAS DECLINACIONES.....................................................................................................................................28 NOMBRES QUE NO UTILIZAN ARTCULOS...........................................................................................................29 NOMBRES COMPUESTOS................................................................................................................................30 NOMBRES COLECTIVOS.................................................................................................................................30 LA FORMACIN DEL PLURAL.........................................................................................................................31 Sustantivos Indefinidos:.......................................................................................................................31 Plurales Irregulares............................................................................................................................31 EL ADJETIVO...........................................................................................................................................33 ADJETIVOS ATRIBUTIVOS Y ADJETIVOS PREDICATIVOS.......................................................................................33 LA DECLINACIN DEL ADJETIVO....................................................................................................................34 ADJETIVOS A LOS QUE NO LES AFECTA EL GNERO Y EL NMERO..........................................................................34 ADJETIVOS QUE NO TOMAN T EN LA FORMA NEUTRA.......................................................................................34 ADJETIVOS QUE TOMAN DOBLE T EN EL NEUTRO Y QUE OMITEN LA E FINAL EN OTRAS FORMAS...........................35 LA FORMA INDEFINIDA DEL ADJETIVO...............................................................................................................35 LA FORMA DEFINIDA DEL ADJETIVO.................................................................................................................35 LA COMPARACIN DE LOS ADJETIVOS (GRADOS DEL ADJETIVO).............................................................................35
Gramtica Noruega
Pg. 2/78
Forma 1 de comparacin del Adjetivo (-ere/-est)...............................................................................35 Forma 2 de comparacin del Adjetivo (mer/mest)..............................................................................36 EL ADVERBIO..........................................................................................................................................38 FORMACIN DE LOS ADVERBIOS.....................................................................................................................38 CATEGORAS DE LOS ADVERBIOS....................................................................................................................38 Adverbios de grado..............................................................................................................................38 Adverbios de lugar...............................................................................................................................38 Adverbios de lugar estticos................................................................................................................39 Adverbios de lugar dinmicos.............................................................................................................40 Adverbios de lugar con el mismo significado......................................................................................40 Adverbios de modo..............................................................................................................................41 Adverbios de modificacin (modificadores) .......................................................................................41 Adverbios de tiempo............................................................................................................................41 Frases adverbiales de tiempo..............................................................................................................42 LUGAR DE LOS ADVERBIOS EN LAS ORACIONES SUBORDINADAS..........................................................................43 EL PRONOMBRE.....................................................................................................................................44 PRONOMBRES PERSONALES SUJETO Y OBJETO..................................................................................................44 PRONOMBRES REFLEXIVOS.............................................................................................................................44 LOS PRONOMBRES POSESIVOS........................................................................................................................45 LOS PRONOMBRES DEMOSTRATIVOS................................................................................................................48 LOS PRONOMBRES INTERROGATIVOS................................................................................................................49 Hva (qu).............................................................................................................................................49 Hvor (dnde)........................................................................................................................................49 Nr (cundo)........................................................................................................................................49 Hvordan (cmo)...................................................................................................................................50 Hvorfor (porqu).................................................................................................................................50 Hvem (quin).......................................................................................................................................50 Hvor Lenge (durante cunto tiempo)..................................................................................................50 Hvilken (cul)......................................................................................................................................50 LOS PRONOMBRES RELATIVOS........................................................................................................................51 LOS PRONOMBRES RECPROCOS......................................................................................................................51 Hverandre (el uno al otro)...................................................................................................................51 LOS PRONOMBRES INDEFINIDOS......................................................................................................................52 Noen.....................................................................................................................................................52 Ingen ...................................................................................................................................................52 Ingenting..............................................................................................................................................52 Intet......................................................................................................................................................53 LOS PRONOMBRES IMPERSONALES ..................................................................................................................53 LA CONJUNCION....................................................................................................................................54 LAS CONJUNCIONES COORDINADAS.................................................................................................................54 LAS CONJUNCIONES SUBORDINADAS...............................................................................................................54 INVERSIN DESPUS DE UNA ORACIN SUBORDINADA..........................................................................................56 LA PREPOSICION...................................................................................................................................58 av.........................................................................................................................................................58 bakom...................................................................................................................................................58 bak.......................................................................................................................................................58 blant.....................................................................................................................................................58 bortafor, bortenfor...............................................................................................................................58 etter......................................................................................................................................................58 for.........................................................................................................................................................58 for...siden.............................................................................................................................................59 foran.....................................................................................................................................................59
Gramtica Noruega
Pg. 3/78
fra.........................................................................................................................................................59 fr.........................................................................................................................................................59 gjennom...............................................................................................................................................59 hos........................................................................................................................................................59 i............................................................................................................................................................59 kring.....................................................................................................................................................61 langs.....................................................................................................................................................61 med.......................................................................................................................................................61 mellom.................................................................................................................................................61 mot, imot..............................................................................................................................................61 nr.......................................................................................................................................................61 om........................................................................................................................................................61 omkring................................................................................................................................................62 over......................................................................................................................................................62 p.........................................................................................................................................................62 siden.....................................................................................................................................................63 til..........................................................................................................................................................63 till.........................................................................................................................................................63 under....................................................................................................................................................63 unna.....................................................................................................................................................64 unna.....................................................................................................................................................64 uten......................................................................................................................................................64 utafor, utenfor......................................................................................................................................64 ved........................................................................................................................................................64 t..........................................................................................................................................................64 Cantidades de tiempo..........................................................................................................................64 LOS ADJETIVOS NUMERALES ........................................................................................................................65 LOS NMEROS ORDINALES............................................................................................................................66 SISTEMA ANTIGUO DE NMEROS....................................................................................................................66 LAS FECHAS.................................................................................................................................................67 FRACCIONES................................................................................................................................................68 TEMPERATURA.............................................................................................................................................68 LA HORA.....................................................................................................................................................68 DINERO (PENGER).........................................................................................................................................70 INTERJECCIONES..................................................................................................................................72 JA-JO..........................................................................................................................................................72 EL ORDEN EN LAS ORACIONES SIMPLES.....................................................................................73 LA ORACIN AFIRMATIVA.............................................................................................................................73 1. Sujeto + Verbo.................................................................................................................................73 2. Sujeto + Auxiliar + Verbo..............................................................................................................73 3. Adverbio + Verbo + Sujeto (Inversin)..........................................................................................73 4. Objeto + Verbo + Sujeto + ....(Inversin).......................................................................................73 LA ORACIN NEGATIVA................................................................................................................................74 1. Sujeto + Verbo + Ikke.....................................................................................................................74 2. Sujeto + Verbo Auxiliar + Ikke + Infinitivo Verbo Principal + ....................................................74 3. Sujeto + Verbo + Pronombre + Ikke.............................................................................................74 LA ORACIN INTERROGATIVA........................................................................................................................74 1. Pronombre Interrogativo + Verbo + Sujeto...................................................................................74 2. Verbo + Sujeto + Otras Partculas (Preguntas de respuesta SI/NO)............................................75 Respuestas Largas y Cortas para Preguntas de Respuestas Si/No.....................................................75 EL ORDEN DE LAS ORACIONES COMPUESTAS...........................................................................78 ORACIONES COORDINADAS............................................................................................................................78 ORACIONES SUBORDINADAS. LA INVERSIN.....................................................................................................78
Gramtica Noruega
Pg. 4/78
Gramtica Noruega
Pg. 5/78
LA PRONUNCIACIN (Uttale)
Acento y Tono
En cada palabra o frase algunas slabas estn acentuadas, que quiere decir que se pronuncian ligeramente ms altas y largas que otras. Las palabras noruegas estn casi siempre acentuadas en su primera slaba. "gjre" /GJR-eh/ hacer "gammel" /GAHM-mehl/ viejo En algunas palabras (excepciones que debes aprender), otras slabas estn acentuadas. Cuando se aaden prefijos, la raz principal es la acentuada. "forst" /fohr-STOW/ comprender En muchos prstamos lingsticos (de otras lenguas), son otras las slabas acentuadas: "restaurant" /rehs-tew-RAHNG/ restaurante (prstamo francs) Cada palabra o frase usa uno de los dos patrones tonales: uno es bsicamente subiendo. El otro es bajando y despus subiendo. Las oraciones afirmativas (especialmente en el noruego del este) suben al final, lo que hace que parezca a los extranjeros que se trata de oraciones interrogativas. La pronunciacin en noruego no es difcil, ya que concuerda bastante con cmo se escribe, lo cual no pasa en otros idiomas, como el ingls. Sin embargo, el sistema voclico noruego es bastante complicado, y hay que tener clara la manera de pronunciar algunas combinaciones de consonantes. Aun as, las reglas de pronunciacin son bastante lgicas, y aunque pueda parecer difcil al principio, pronto se da uno cuenta de que no lo es.
Alfabeto (Alfabetet)
1 A [a] 8 H [h] 15 2 B [be] 9 I [i] 16 3 C [se] 10 J [je] 17 4 D [de] 11 K [k] 18 5 E [e] 12 L [el] 19 6 F [ef] 13 M [em] 20 7 G [ge] 14 N [en] 21
Gramtica Noruega
Pg. 6/78
O [o]
P [pe] 22 V [ve]
Q [ku] 23 W [dbelt-ve] 27 []
R [] 24 X [eks] 28 []
S [es] 25 Y [y] 29 []
T [te] 26 Z [set]
U [u]
Gramtica Noruega
Pg. 7/78
Gramtica Noruega
Pg. 8/78
EL VERBO
El verbo describe diferentes estados o acciones. En noruego, el verbo sufre cambios por el tiempo verbal, pero no por la persona.
FORMACIO N
INFINITIVO
Gramtica Noruega
Pg. 9/78
SUBJUNTIV O IMPERATIV O
Igual a la del infinitivo A.1. Los verbos que en infinitivo terminan en -e, la pierden al formar el imperativo A.2. Los verbos que en infinivo no terminan en -e, son iguales en infinitivo y en imperativo A.3. Imperativo negativo. Se antecede Ikke al verbo Siempre tiene la terminacin "ende". a) Como adjetivo b) Como conjuncin, con un verbo principal que describa la accin del sujeto c) Como adverbio que intensifique un adjetivo d) Como conjuncin del verbo "bli", con los verbos "sitte", "st" y "ligge", para expresar que el suceso tiene cierta duracin. e) Como nombre
GERUNDIO FUNCIN
INDICATIVO VOZ ACTIVA Presente (infinitivo + r) (excepto en verbos acabados en s, en los modales y en otros tipo: sprre, gjre, vite, sier, er,...) Pretrito Imperfecto (raz + terminacin) raiz verbal + et / de / te / dde Pretrito Perfecto (aux. + part. psdo.) 1. har + participio pasado 2. er + participio pasado (verbos de transicin o cambio estado : reise, g, sovne, visne, etc) Pretrito Pluscuamperfecto (aux. + part. psdo.) 1. hadde + participio pasado 2. var + participio pasado (var es el pasado de er) (verbos de transicin o cambio estado : reise, g, sovne, visne, etc) Futuro (aux. + infinitivo) 1. skal / vil + infinitive 2. kommer til (ir a) 3. o usando el presente del verbo Futuro Perfecto (aux. + ha + part. psdo.) skal / vil + ha + participio pasado Condicional (auxiliar + infinitivo) skulle / ville + infinitivo Condicional Perfecto (aux. + ha + part. psdo.) skulle / ville + ha + participio pasado Han spiser El come Han spiste El coma Han har spist El ha comido Han hadde spist El haba comido
Han skal spise El comer Han skal ha spist El habr comido Han skulle spise El comera Han skulle (ha) spist El habra comido
INDICATIVO VOZ PASIVA Presente Maten blir spist La comida est siendo comida Maten spisses La comida es comida
Gramtica Noruega
Pg. 10/78
Maten ble spist La comida estaba siendo comida Maten spistes La comida era comida Maten har blitt spist Maten er blitt spist Maten er spist La comida ha sido comida Maten haddle blitt spist Maten var blitt spist La comida haba sido comida Maten skal spises Maten skal bli spist La comida ser comida Maten skal ha blitt spist La comida habr sido comida Maten skulle spises Maten skulle bli spist La comida sera comida Maten skulle (ha) blitt spist La comida habra sido comida
Como hemos visto, la voz pasiva puede ser expresada a travs de verbos terminados en -s o a travs de la partcula bli seguida del participio pasado. La forma -s tiene un rea ms limitada de uso, por ejemplo, textos legales, instrucciones, recetas y titulares de peridicos. En el lenguaje corriente el uso de bli + participio pasado es ms comn. En general, en el noruego moderno el uso de la voz pasiva es mucho menos frecuente que el de la voz activa.
Los verbos terminados en s tambin la mantienen en el infinitivo Ejemplo trives estar bien, encontrarse a gusto
Nota: los verbos aparecen en los diccionarios en infitivo, con frecuencia precedidos de la partcula . B. FUNCIN
Gramtica Noruega
Pg. 11/78
B.1. Infitivo sin B.1.1. Despus de verbos modales Ejemplo Jeg kan snakke norks B.1.2. Despus de los verbos: be (pedir) hre (escuchar) kjenne (conocer) la (dejar) se (mirar) Ejemplo Jeg bad ham komme B.1.3. En algunas expresiones tales como Ejemplo Hvorfor grte nr man kan le? Porqu llorar cuando puedes reir? Le ped que viniese Yo s hablar noruego
B.1.4. En una sucesin de infinitivos: generalmente se omite despus de og (y) eller (o) Ejemplo Han lrte snakke og () skrive B.2. Infitivo con B.2.1. Como sujeto de una oracin Ejemplo snakke norsk er litt vanskelig B.2.2. Como objeto de una oracin Ejemplo Jeg liker danse Me gusta bailar Hablar noruego es algo difcil Aprendi a hablar y a escribir
Gramtica Noruega
Pg. 12/78
B.2.3. Como complemento de una oracin Ejemplo Det er gjre for mye av ingenting B.2.4. En oraciones de infinitivo Ejemplo Jeg har mye fortelle fra den reisen B.2.5. Despus de una preposicin Ejemplo Hun gikk for handle Sali para comprar Tengo mucho que contar de ese viaje
B.2.6. En una sucesin de infinitivos coordinados: generalmente se omite despus de og (y) eller (o) Ejemplo Han lrte snakke og () skrive Aprendi a hablar y a escribir
B.2.7. En una sucesin de infinitivos no coordinados: no puede omitirse Ejemplo Han m lre snakke B.2.8. En algunas expresiones como Ejemplo Sant si B.2.9. Despus de Vr s snill (por favor) Ejemplo Vr s snill lukke dra! B.2.10. Despus de un imperativo Ejemplo Por favor, cerrad la puerta Decir la verdad Debe aprender a hablar
Gramtica Noruega
Pg. 13/78
B.2. A veces, pueden combinarse dos verbos en presente para expresar que un suceso de una cierta duracin tiene lugar en el presente (aspecto contnuo)
Gramtica Noruega
Pg. 14/78
Ejemplo Han sitter og skriver B.3. Verdades universales Ejemplo To og to er fire B.4. Afirmaciones habituales Ejemplo Hver sommer reiser vi til utlandet Cada verano viajamos al extranjero Dos ms dos son cuatro El est sentado escribiendo.
B.5. En referencia al futuro, especialmente, cuando es acompaado por un adverbio de tiempo. Ejemplo I morgen reiser vi Saldremos maana
B.6. Presente histrico, dando a la narracin ms accin y vida Ejemplo Han satt og leste i avisa. Plutselig kommer den nn. El estaba santado leyendo el peridico. Sbitamente alguien viene.
Acciones habituales. En noruego, las acciones habiturales pueden ser expresadas usando el presente simple o con el verbo PLEIE, que podra traducirse como estar acostumbrado a o normalmente. Hay que tener en cuenta que PLEIE se usa en combinacin con el marcador del infinitivo , y el verbo en forma infinitiva., Jeg pleier spise ei brdskive med ost til frokost. (Normalmente, como una rebanada de pan con queso para desayunar) Jeg pleier spille tennis om sommeren. (Normalmente, juego al tenis en verano)
El futuro
Gramtica Noruega
Pg. 15/78
Formacin: Se forma con skal + el verbo en infinitivo Jeg skal g i barnetoget p syttende mai. Ir al desfile infantil el 17 de mayo.
Pasado Simple
Formacin: Se cambia la vocal de la raz del verbo y se aaden la terminacin, que ser (-te, -et, -dde, -de) en los verbos regulares Jeg gikk i barnetoget p syttende mai i fjor. Estuve en el desfile infantil el 17 de mayo el ao pasado
Gramtica Noruega
Pg. 16/78
Formacin (verbo ligge/st/sitte/g + og + presente del verbo principal) Jeg ligger og leser. (Estoy leyendo.) Jeg sitter og arbeider. (Estoy trabajando.) Jeg str og snakker i telefonen. (Estoy hablando por telfono.) Jeg gr og tenker. (Estoy pensando.) Usos En noruego, LA ACCION CONTINUA se expresa usando uno de los siguientes verbos, ligge, st, sitte, g, en combinacin con el verbo principal de la oracin. La accin continua es cuando la accin es presente y se prolonga durante algn tiempo.
habilidad pedir permiso precaucin deseos insatisfechos permiso (en lugar de kan / kunne) logro o realizacin advertencia o sugerencia audacia o valenta
Gramtica Noruega
Pg. 17/78
Pedir permiso
Significados del presente kan y el pasado simple kunne 1. Ser capaz de, posibilidad kan (poder) kunne (poda) 2. Pedir permiso kan (poder) kunne (podra) 3. Saber, tener la habilidad kan (saber) kunne (saba) Jeg kan norsk og tysk S hablar noruego y alemn. Jeg kunne ikke norsk da jeg reiste til Norge for frste gang No saba hablar noruego cuando fui a Noruega por primera vez. Kan jeg f snakke med Lars? Puedo hablar con Lars? Kunne jeg f lne telefonen? Podra usar el telfono? Jeg kan ikke g p kino i kveld No puedo ir al cine esta noche Jeg kunne ikke g p festen i gr. No poda ir ayer a la fiesta.
Gramtica Noruega
Pg. 18/78
Tipo 2:
Tipo 3:
Tipo 4:
Gramtica Noruega
Pg. 19/78
har brodert har spilt har heklet har strikket har sydd har bodd har pleid har prvd
jugar
Participio bedt bundet bitt blitt brukket brent brakt brutt budt bret dratt drukket drevet ett falt funnet flyet flytt forlatt forsvunnet fortalt frosset fulgt ftt gitt gjeldt gjort glidd
Traduccin pedir, rezar atar morder quedarse, llegar a ser romper arder traer romper ofrecer llevar, acarrear ir beber conducir comer caer encontrar volar flotar dejar desaparecer decir, relatar congelar seguir conseguir dar aplicar hacer resbalar
Gramtica Noruega
Pg. 20/78
gripe grte g ha henge* hete hjelpe holde klype* knekke komme krype kunne la late le legge lide ligge lyde* lyve l mtte nyte rekke* renne* ri rive ryke se selge sette si sitte skjre skli skrike skrive skulle skyte skyve slenge* slippe
kan
sier
skal
grep grt gikk hadde hang het hjalp holdt klp knakk kom krp kunne lot lot lo la led l ld ly lp mtte nt rakk rant red rev rk s solgte satte sa satt skar skled skrek skrev skulle skjv skv slang slapp
grepet grtt gtt hatt hengt hett hjulpet holdt klpet knekket kommet krpet kunnet latt latt ledd lagt lidd ligget lydt lyet lpet/ lpt mttet nytt rukket rent ridd revet rket sett solgt satt sagt sittet skret sklidd skreket skrevet skullet skutt skjvet slengt sluppet
agarrar llorar ir, caminar tener, haber colgar ser llamado ayudar agarrar pellizcar agrietar venir arrastrarse ser capaz de permitir parecer reir poner sufrir mentir sonar mentir correr tener que disfrutar alcanzar correr montar rasgar fumar ver vender poner, emplazar decir sentar cortar resbalar gritar escribir debe, poder disparar empujar esperar, perder el tiempo ir
Gramtica Noruega
Pg. 21/78
slite sl smelle smre sove sprekke springe sprre stige ktikke stjele stryke st svi svike synge synke ta tigge tore treffe trekke tvinge velge ville vinne vite vre
spr
vil vet er
slet slo smalt smurte sov sprakk sprang spurte steg stakk stjal strk stod sved svek sang sank tok tagg torde traff trakk tvang valgte ville vant visste var
slitt sltt smelt smurt sovet sprukket sprunget spurt steget stukket stjlet strket sttt svidd sveket sunget sunket tatt tigget tort truffet trukket tvunget valgt villet vunnet visst vrt
tirar, rasgar golpear golpear, detonar propagar dormir romper, agrietar correr preguntar trepar agujerear robar planchar quedarse agujerear traicionar cantar caer, hundirse tomar rogar atreverse conocer, encontrarse dibujar forzar escoger querer ganar saber ser, estar
Jeg er Jeg har vrt Jeg var Jeg hadde vrt Jeg vil vre Je vil ha vrt Jeg ville vre
Yo soy, yo estoy Yo he sido, yo he estado Yo fui, yo estuve Yo haba sido, yo haba estado Yo ser, yo estar Yo habr sido, yo habr estado Yo sera, yo estara
Gramtica Noruega
Pg. 22/78
Verbo G (andar) MODO INDICATIVO Presente Pretrito Perfecto Pasado simple Pretrito Pluscuamperfecto Futuro Futuro perfecto Condicional simple Condicional perfecto Imperativo Infinitivo Participio
Jeg g Jeg har gtt Jeg gikk Jeg hadde gtt Jeg vil g Je vil ha gtt Jeg ville g Jeg ville ha gtt Du g! G Gtt
Yo ando Yo he andado Yo anduve Yo haba andado Yo andar Yo habr andado Yo andara Yo habra andado Anda! Andar Andado
Verbo Se (ver) MODO INDICATIVO Presente Pretrito Perfecto Pasado simple Pretrito Pluscuamperfecto Futuro Futuro perfecto Condicional simple Condicional perfecto Imperativo Infinitivo Participio
Jeg ser Jeg har sett Jeg s Jeg hadde sett Jeg vil se Je vil ha sett Jeg ville se Jeg ville ha sett Du
Yo veo Yo he visto Yo v Yo haba visto Yo ver Yo habr visto Yo vera Yo habra visto
Gramtica Noruega
Pg. 23/78
Gramtica Noruega
Pg. 24/78
EL ARTICULO
Gnero masculino (en) femenino (ei) neutro (et) Ind. Singular EN penn (un bolgrafo) EI bok (un libro) ET hotell (un hotel) Def. Singular pennEN (el bolgrafo) bokA (el libro) hotellET (el hotel) Ind. Plural pennER (unos bolgrafos) bkER (libros) hotellER (hoteles) Def. Plural pennENE (los bolgrafos) bkENE (los libros) hotellENE (los hoteles.
Uso del Indefinido (un/una/unos/unas) Jeg har EI BOK Tengo UN LIBRO Jeg har to PENNER Tengo dos BOLGRAFOS
Uso del Definido (el/la/los/las) BOKA er p norsk EL LIBRO est en noruego PENNENE kostet 20 kroner LOS BOLGRAFOS cuestan 20 coronas
Gramtica Noruega
Pg. 25/78
Neutro Plural
det de
El Artculo Indefinido
Los artculos varan concordando en gnero con el nombre. En noruego, el artculo indefinido no tiene plural
Gramtica Noruega
Pg. 26/78
El artculo indefinido en espaol es "un" o "una". En noruego los artculos indefinidos son tres: en = palabras de gnero masculino (et tre = un rbol), (en elg = un alce) ei/ en= palabras de gnero femenino et = palabras de gnero neutro No hay que preocuparse en exceso del gnero femenino porque: no hay muchos nombres femeninos la mayor parte de los nombres femeninos pueden ser utilizados como masculino. en la literatura noruega, en los peridicos y en el lenguaje ms formal, rara vez se utiliza el gnero femenino Por todas stas razones, los nombres de gnero masculino y femenino se agrupan y son llamados "gnero comn". Por tanto se utilizan, mayormente los artculos "en" y "et" No hay reglas sencillas para decir cules son los nombres que pertenecen al gnero comn y cules al gnero neutro. Usos del artculo indefinido Se usa en relacin a algo que todava no ha sido mencionado. Se omite con las verdades absolutas, declaraciones generales, etc. Se omite en el caso de edad, nacionalidad, religin, profesin u ocupacin . Se usa, normalmente, cuando se describe una caracterstica personal implcita al nombre. En ciertas frases hechas no se usa artculo. En diversas frases preposicionales tampoco se utiliza. Ciertas frases que tienen dos elementos coordinados omiten el artculo Ttulos que denotan oficio, profesin u oficina, no utilizan artculo. Con frecuencia, el artculo, se omite en las cabeceras de los artculos periodsticos. Cuando el nombre est seguido de un nmero, no se usa el artculo. El artculo se omite despus de pronombres personales y del genitivo. No se usa despus de "hver", "hvilken", etc.
Gramtica Noruega
Pg. 27/78
EL NOMBRE
El Gnero del Nombre
En noruego existen tres gneros: Masculino (en) Femenino (ei) Neutro. (et) El gnero del nombre afecta a las palabras que acompaa. Por tanto, cada vez que se aprende una nueva palabra, hay que aprender su gnero. La forma del nombre no da una clave acerca de cul es su gnero, asimismo tampoco existen reglas lgicas para deducirlo. No obstante, existen unas pocas reglas que sirven, en ciertos casos de orientacin y son las siguientes:
Masculino
Gnero biolgico masculino (machos de las especies) Plantas Terminaciones de los nombres: cuando tienen los siguientes sufijos "er", "ning", "ing", "nad", "else", "dom". Prstamos (de otras lenguas)
Femenino
Gnero biolgico femenino (hembras de las especies) Arboles Partes del cuerpo Terminaciones de los nombres: cuando tienen los siguientes sufijos "ing"
Neutro
Gnero biolgico Nombres de materias y substancias Raices verbales Nombres terminados en "eri", "skap" Prstamos de otros idiomas con los sufijos: "al", "as", ek", "em", "tet", "gram", "iv", "ment", "meter", "om", "krati", "um
Gramtica Noruega
Pg. 28/78
Las Declinaciones
DECLINACIONES indef. Sing. Indef.. Plural Defin. Sing. Defin. Plur. en gutt gutter gutten guttene un chico unos chicos el chico los chicos en mann (un hombre) menn mannen mennene en ankel ankler ankelen anklene en tellerken tallerkenes tallerkenen tallerkenene en baker bakere bakeren bakerne en ting ting fingen fingen Nombres en modus modi modusen modiene Masculinos Ciertos nombres (sobre todo los monosilbicos) modifican su vocal radical en el plural (a e); (o ); ( ); ( e) Nombres terminados en el en el plural pierden una de sus e Nombres terminados en en mantienen su forma Nombres terminados en er, la mayor parte pierden la r final en el indef.plural y la e inicial de la terminacin del definido plural. Ciertos nombres no cambian en el indef. Plural Ciertos prstamos tienen forma irregular en el plural indef. Sing. Indef.. Plural Defin. Sing. Defin. Plur. ei jente jenter jenta jentene una chica ei aksel aksler aksla akslene ei seter setter setra setrene ei frken (una profesora) frkner frkna frknene ei and (un pato) ender anda endene Nombres ei mus (un ratn) mus musa musene Femeninos Ciertos nombres son obligatoriamente femeninos y siempre terminan en a en el Defi. Singular. Nombres que terminan en el se contraen, excepto en el indef.. Singular Nombres terminados en er se contraen, pero hay excepciones Nombres terminados en en se contraen Algunos nombres cambian su vocal en el plural Algunos nombres se mantienen como en su forma bsica indef. Sing. Indef.. Plural Defin. Sing. Defin. Plur. et r (un ao) r ret rene/ ra et eple (una manzana) epler eplet eplene et barn (un nio) barn barnet barna et kjkken (una cocina) kjkken/ kjkkenet kjkkenene kjkkener et teater (un teatro) teater teatret/ teateret teatrene et tempel templer templet/ templene Nombres tempelet Neutros et sted (un lugar) steder steder stedene et hndkle (una toalla) hndklr hndkleet hndklrne et museum (un museo) museer museet museene La mayor parte de los nombres monosilbicos mantienen su forma Algunos nombres toman la terminacin a en el Definido Plural Nombres terminados en el contraen en el plural Algunos monosilbicos toman er en el Indefinido plural La vocal cambia en el plural Muchos prstamos tienen formas especiales
Gramtica Noruega
Pg. 29/78
DECLINACIONES: Casos Nominativo y Genitivo. Normalmente el Genitivo se forma aadiendo una s al nominativo
Gramtica Noruega
Pg. 30/78
Nombres Compuestos
En noruego, hay muchas palabras compuestas. En la palabra compuesta, la primera palabra la describe, pero la segunda es la mas importante. El gnero de la palabra, es la de la ltima palabra. Si aprendes a diferenciar las palabras que forman las compuestas, te ayudarn a comprender estas ltimas. Las palabras compuestas pueden formarse de formas muy diferentes. NOMBRES COMPUESTOS El ltimo elemento determina el gnero Composicin simple: tekopp (taza de t) Ejemplo: hobby + rom, bok + hylle Composicin uniendo con una e generalmente el primer elmento se refiere a animales, plantas o personas Ejemplo: barn + e + skole Composicin uniendo con una s. Requisitos: 1.- el primer elemento es un genitivo 2.- el primer elemento es un prstamo acabado en ion, sjon, tet o ment 3.- el primer elemento termina en dom, else, het, ing, ning ,skap, sel, nad, et, ed 4.- el primer elemento es una palabra compuesta unida por s. Ejemplo: ungdom + s + skole / kveld + s + kurs El adjetivo no suele cambiar ADJETIVO + NOMBRE VERBO + NOMBRE PREPOSICION + NOMBRE ADVERBIO + NOMBRE Ejemplo: hy + skole Ejemplo: sove + rom / lese + sal / skrive + bord /
NOMBRE + NOMBRE
NOMBRE + E + NOMBRE
NOMBRE + S + NOMBRE
Nombres Colectivos
Gramtica Noruega
Pg. 31/78
Las bebidas "melk, vann, juice, saft, l, vin, kaffe, te" son NOMBRES COLECTIVOS as que no se utilizan con ellas los artculos indefinidos(en, ei, et). ej.) Jeg liker melk. / Jeg drikker kaffe. (en) melk, (et) vann, (en) juice, (en) saft, (et) l, (en) vin (en) kaffe, (en) te, Cuando queremos expresar cantidad debemos usar las palabras... "en kopp / et glass" (una taza, una jarra). en kopp kaffe, en kopp te et glass vann, et glass melk, et glass juice, et glass saft, et glass l, et glass vin La palabra "l (cerveza) puede usarse de las dos formas, como nombre colectivo o como contable y tiene gneros diferentes para ambas. Nombre colectivo (et) l Jeg liker l. (Me gusta la cerveza.) Jeg vil ha et glass l. (Me gustara una jarra de cerveza) Nombre contable en l Jeg vil ha en l. (Me gustara una cerveza.)
Plurales Irregulares
En noruego, algunos nombres tienen plurales irregulares. Algunos sustantivos noruegos son irregulares, cambiando la raiz para formar el plural, adems de aadir la terminacin regular. Indefinido Singular en penn en mann en nordmann Plural penner menn nordmenn Definido Singular pennen mannen nordmannen Traduccin Plural pennene mennene nordmennene pluma hombre noruego
Gramtica Noruega
Pg. 32/78
Muchos de estos nombres describen relaciones familiares. Indefinido Sing. en far (un padre) en mor (una madre) en sster (una hermana) en bror (un hermano) en datter (una hija) et barn (un nio) en bestefar (un abuelo) en bestemor (una abuela) Indefinido Plur. fedre (padres) moedre (madres) foreldre (padres) sstre (hermanas) brdre (hermanos) dtre (hijas) barn (nios) bestefedre (abuelos) bestemdre (abuelas) besteforeldre (abuelos) svogeren onkelen sskenbarnet fetteren Definido Sing. faren (el padre) moren (la madre) ssteren (la hermana) broren (el hermano) datteren (la hija) barnet (el nio) bestefaren (el abuelo) bestemoren (la abuela) ssken (hermanos) svogere onkler sskenbarn fettere Definido Plur. fedrene (los padres) moedrene (las madres) foreldrene (los padres) sstrene (las hermanas) brdrene (los hermanos) dtrene (las hijas) barna (los nios) bestefedrene (los abuelos bestemdrene (las abuelas) besteforeldrene (los abuelos) ssknene svogerne onklene sskenbarna fetterne
en svoger (un cuado) en onkel (un to) et sskenbarn (un primo) en fetter (un primo varn)
Gramtica Noruega
Pg. 33/78
EL ADJETIVO
La forma de comparar cualidades en noruego se hace a travs de los adjetivos. Los adjetivos describen un nombre, nos dicen, por ejemplo, el color, la apariencia, etc. En noruego, los ADJETIVOS concuerdan en gnero y nmero con los nombres a los que modifican. Es decir que los ADJETIVOS tienen diferentes terminaciones dependiendo de que modifique a nombres masculinos, femeninos, neutros o plurales. Masculino en FIN leilighet un buen apartamento Femenino ei FIN klokke un buen reloj Neutro et FINT hus una buena casa Plural FINE byer buenas ciudades
Un adjetivo con un emplazamiento predicativo concuerda con el nombre al que se refiere en gnero y nmero. Excepciones: Cuando el adjetivo es parte de un sintagma, la inflexin plural se desestima con frecuencia. Muchas expresiones en las que est implicado un pronombre reflexivo etc Donde exista una sucesin de dos o ms sujetos coordinados, el adjetivo suele ir en plural Excepciones: Cuando los sujetos coordinados se refieren a seres inertes etc Con frecuencia, las oraciones noruegas compienzan por el pronombre det (ello, hay)
Gramtica Noruega
Pg. 34/78
Si en estas oraciones, un adjetivo predicativo sigue al verbo, recibe la terminacin del neutro t, puesto que deb, es la forma neutra del pronombre den. Ejemplos: Det er varmT i dag. Det er kaldT ute. Det er penT n. Det er finT. Det er godT.
Ei stor hitte Una gran casa de campo Et stort hus Store hus Det. Store De store husene Una gran casa huset La mayor parte de los adjetivos terminados en m, duplican la m antes de la e Adjetivos terminados en el, er y en pierden la e. La doble consonante desaparece. Adjetivos terminados en vocal n, suelent tomar una doble t en el neutro singular. Adjetivos diptongos aaden una t en la forma neutra
Definido Singular Den store bilen El coche grande Den store hytta
Gramtica Noruega
Pg. 35/78
Adjetivos terminados en sk que indiquen nacionalidad o que sean polisilbicos: norsk, engelsk, indisk, krigersk, historisk, rebelsk, fantastisk, praktisk, mekanisk Algunos adjetivos terminados en d: solid, stupid, redd, utlevd, absurd, glad, fremmed, lrd
Adjetivos que toman doble t en el neutro y que omiten la e final en otras formas
bl, gr, r, skr
Gramtica Noruega
Pg. 36/78
Ejemplos: Jeg er hyere enn broren min. (Soy ms alto que mi hermano) Jeg er hyest. (Soy el ms alto.) Jeg er den hyeste jenta i klassen min. (Soy la chica ms alta de mi clase) Hay muchas excepciones a este patrn: Los adjetivos terminados en er, el o en, se contraen en la comparativa y superlativa Adjetivos terminados en lig, ig o som, aaden st y no est en la superlativa. Formas Irregulares muy Comunes Absoluto bra/ god drlig / drligille f gammel god lang liten mager mange moden mye nr ond/ vond simpel stor trygg tung ung Ejemplos: Jeg er yngre enn deg. (Soy ms joven que t.) Jeg er yngst (Soy el ms joven.) Jeg er den yngste gutten i nabolaget. (Soy el chico ms joven de mi barrio) Comparativo bedre verre frre eldre bedre lengre mindre magrere flere modnere mer nrmere/ nrere verre simplere strre triggere tyngre yngre Superlativo best verst frrest eldst best lengst minst magrest flest modnest mest nrmest / nrest verst simplest strst tryggest tyngst yngst Traduccin bueno malo viejo bueno largo pequeo mucho (contables) mucho (incontables) cerca malo sencillo, simple grande seguro pesado joven
Gramtica Noruega
Pg. 37/78
Casos perifrsticos: Participios Adjetivos terminados en et, ete y ed Adjetivos polislabos terminados en sk Adjetivos indeclinables terminados en s Adjetivos compuestos Otros adjetivos polislabos Absoluto elsket steinet/e sympatisk avsides selvsikker interessant Comparativo mer elsket mer steinet/e mer sympatisk mer avsides mer selvsikker mer interessant Superlativo mest elsket mest steinet/e mest sympatisk mest avsides mest selvsikker mest interessant Absoluto (castellano) amado de piedra
Gramtica Noruega
Pg. 38/78
EL ADVERBIO
Formacin de los Adverbios
Muchos derivan de un adjetivo Adjetivo pen god lang Adverbio pent godt langt Adjetivo guapo, bonito bueno, bien largo
Los adjetivos que no toman t en el neutro indefinido singular, tambin la omiten en el adverbio. Muchos adverbios no se derivan de otras palabras. Algunos adverbios son compuestos La comparacin de los adverbios se parece a la de los adjetivos
Adverbios de grado
aldeles altfor / for aller enda forferdelig ganske helt meget /svrt / veldig mye neppe nesten noks s absolutamente demasiado mejor todava, an espantoso, horrendo, terrible todo, entero, completo, bastante, muy, considerablemente completamente muy mucho apenas, casi no, difcilmente, probablemente no casi bastante, algo as, tan, asi qu
Adverbios de lugar
der derfra her all desde all aqu
Gramtica Noruega
Pg. 39/78
herfra hjem hvor ingensteds innom nr nedi noensteds opp overalt tilbake utenlands Ejemplos: I stua har jeg et nytt piano. (En el saln, tengo un nuevo piano)
desde aqu en casa donde en ninguna parte en cerca en, dentro de en cualquier lugar en lo alto de en todos lados atrs, hacia atrs, para atrs en el extranjero
I Norge bor det over fire millioner mennesker. (En Noruega, hay ms de cuatro millones de personas) Hjem hjemme
Han gr hjem
Han er hjemme
Han er El est
Gramtica Noruega
Pg. 40/78
Jeg er inne (Estoy dentro) Jeg sitter her (Estoy sentado aqu) Jeg leser der (Estudio all)
Han gr El va
Ejemplos: Jeg skal dra hjem (Voy a salir) Jeg skal g ut (Voy a salir) Jeg skal g inn (Voy a entrar) Kom hit! (Ven aqu!) Jeg skal g dit (Voy a ir all)
Gramtica Noruega
Pg. 41/78
Adverbios de modo
fort godt hvordan hvorledes hyggelig morsom pent snn sledes slik rpidamente bien como como, de qu manera agradable, grato, acogedor, clido, cordial, simptico divertido de un modo bonito, agradablemente as as, de esta manera, de esta forma, de este modo as
Adverbios de tiempo
aldri alt nunca ya
Gramtica Noruega
Pg. 42/78
allerede alltid bestandig da etterp enn fr frst fremdeles ikke s ofte lenge lenge siden n nr nesten alltid nesten aldri nettopp noen gang n nylig nylig ofte s siden sjelden snart Ejemplos:
ya siempre constantemente entonces (se usa con el pasado), mientras nr, se usa con el presente y el futuro despus todava antes primero todava no con tanta frecuencia mucho tiempo mucho tiempo ahora cuando casi siempre casi nunca justo alguna vez recientemente recientemente con frecuencia entonces desde, hace raramente pronto
Om kvelden liker jeg sitte i stua og lese. (Por la tarde, me gusta sentarme en el saln y leer.) Klokka fem spiser vi middag. (A las cinco en punto, cenamos)
Gramtica Noruega
Pg. 43/78
natt til torsdag i forgrs i over(i)morgen i fjor i r neste r i fjor vinter/ sommer/ vr/ hst i vinter/ sommer/ vr/ hst til vinteren/ sommeren/ vren/ hsten om vinteren/ sommeren/ vren/ hsten on dagen/ natten
el mircoles por la noche (no la del jueves) el otro da, anteayer pasado maana el ao pasado este ao el ao prximo el pasado invierno/ verano / primavera/ otoo este invierno/ verano / primavera/ otoo el prximo invierno/ verano / primavera/ otoo algo que pasa regularmente cada estacin algo que ocurre en una estacin y no en las otras algo que pasa cada da algo que ocurre de da y no de noche algo en el sentido de en estos das , en el presente durante cunto tiempo? normalmente no se usa con verbos intransitivos durante cunto tiempo?
Gramtica Noruega
Pg. 44/78
EL PRONOMBRE
Pronombres Personales Sujeto y Objeto
En noruego, los pronombres personales objeto son utilizados normalmente despus de un verbo o de una preposicin: Nmero Pers. 1 2 3 3 3 3 1 2 3 Sujeto jeg deg han hun den det vi dere de Objeto meg deg ham henne den det oss dere dem
Sing.
Plural
yo t l ella ello para masc/fem. ello para neutro nosotros vosotros ellos
me, mi te, ti le, se, si le,la, se, si lo, se, si lo, se, si nos vo los, les, las, se, si
Pronombre personal objeto usado despus de un verbo Erik liker meg. (Le gusto a Erik) Katrine forstr deg. (Katrine te comprende). Lars kjenner oss. (Lars nos conoce). Pronombre personal objeto usado despus de una preposicin Aksel spiller tennis med henne. (Aksel juega al tenis con ella) Anne snakker norsk til ham. (Anne le habla noruego a l) Tor gr p ski med dem. (Tor va a esquiar con ellos)
Pronombres Reflexivos
PRONOMBRES REFLEXIVOS SINGULAR SUJETO 1 meg deg 2 Dem 3 seg PLURAL 1 oss dere 2 Dem 3 seg
me te se se nos os se se
LOS PRONOMBRES REFLEXIVOS se usan con los verbos reflexivos en Noruego. Estos pronombres se encuentra directamente detrs de los verbos reflxivos y se refieren de nuevo al sujeto de la oracin.
Gramtica Noruega
Pg. 45/78
ex.) Jeg vasker meg (Yo me lavo). Los pronombres reflexivos son los mismos que los pronombres objeto, excepto la tarcera persona. 3. person, cuando "seg (se)" es utilizado. Ejemplos: Sing/Plural Singular Persona 1 2 3 masc. 3 femen. 1 2 3 Ejemplo Jeg vasker meg Du vasker deg Han vasker seg Hun vasker seg Vi vasker oss Dere vasker dere De vasker seg Traduccin Yo me lavo T te lavas l se lava Ella se lava Nosotros nos lavamos Vosotros os lavis Ellos se lavan
Plural
En el diccionario, los verbos reflexivos se encuentran listados con el pronombre seg detrs de ellos. Algunos verbos reflexivos comunes son: vaske seg (lavarse) barbere seg (afeitarse) sminke seg (maquillarse) kle p seg (vestirse) kle av seg (desnudarse) skynde seg (apurarse) kose seg (divertirse) legge seg (acostarse) ex.) Jeg sminker meg (Me maquillo). Du barberer deg (Te afeitas). Han kler p seg (El se viste). Hun skynder seg (Ella se da prisa). Vi legger oss (Nosotros vamos a la cama) Dere koser dere (Vosotros os diverts). De vasker seg (Ellos se lavan).
Gramtica Noruega
Pg. 46/78
Ocasionalmente, el pronombre va delante del nombre. En este caso enfatiza quin es el poseedor. En este caso el nombre est en forma indefinida. No es extrao que el pronombre posesivo preceda a los nombres para los miembros de la familia. En este caso se trata de enfatizar la cortesa y respeto, en lugar de la propiedad o relacin PRONOMBRES POSESIVOS Referido a nombres en singular SINGULAR Masculino Femenino Neutro 1 min mi mitt din di ditt 2 Deres Deres Deres hans / sin hans / si hans / sitt hennes / sin hennes / si hannes / sitt 3 dens / sin dens / si dens / sitt dets /sin dets / si dets / sitt PLURAL 1 2 3 vr deres Deres deres /sin vr deres Deres deres /si vr deres Deres deres /sitt
PRONOMBRES POSESIVOS Referido a nombres en plural SINGULAR 1 mine mis dine tus 2 Deres hans / sine hennes / sine sus 3 dens dets PLURAL 1 vre nuestros deres vuestros 2 Deres sus 3 deres /sine Caractersticas: El pronombre posesivo est con frecuencia detrs del nombre. leiligheten MIN (mi apartamento) El nombre est en forma definida leilighetEN min (mi apartamento) Los pronombres posesivos mi y t concuerdan en gnero y nmero con los nombres a los que modifican.
Gramtica Noruega
Pg. 47/78
leiligheten MIN, stua MI, huset MITT, rommene MINE, leiligheten DIN, stua DI, huset DITT, rommene DINE Ocasionalmente, se aade el pronombre posesivo delante del nombre, para enfatizar quin es el poseedor del objeto. El nombre est en forma indefinida cuando est precedido por el pronombre. MIN leilighet MI stue MITT hus Femenino stua MI mi saln stua DI tu saln stua HANS su saln stua HENNES su saln MINE rom Neutro huset MITT mi casa huset DITT tu casa huset HANS su casa huset HENNES su casa Plural rommene MINE mis habitaciones rommene DINE tus habitaciones rommene HANS su habitacin rommene HENNES sus habitaciones
Masculino leiligheten MIN mi apartamento leiligheten DIN tu apartamento leiligheten HANS su apartamento (de l) leiligheten HENNES su apartametno (de ella)
Ejemplos Masculino mannen MIN mi marido mannen DIN tu marido bilen HANS su coche mannen HENNES su marido Ms ejemplos: Persona jeg du han hun vi dere de Masculino bilen min bilen din bilen hans bilen sin bilen hennes bilen sin bilen vr bilen deres bilen deres bilen sin Femenino boka mi boka di boka hans boka si boka hennes boka si boka vr boka deres boka deres boka si Neutro huset mitt huset ditt huset hans huset sitt huset hennes huset sitt huset vrt huset deres huset deres huset sitt Plural bilene mine bilene dine bilene hans bilene sine bilene hennes bilene sine bilene vre bkene deres husene deres husene sine Femenino kona MI mi mujer kona DI tu mujer kona HANS su mujer klokka HENNES su reloj Neutro barnet MITT mi hijo barnet DITT tu hijo barnet HANS su hijo barnet HENNES su hijo Plural snnene MINE mis hijos snnene DINE tus hijos snnene HANS sus hijos snnene HENNES sus hijos
Aqu estn ms ejemplos con pronombres posesivos con min y din y el vocabulario sobre nios.
Gramtica Noruega
Pg. 48/78
Hva heter snnene dine? (Cmo se llaman tus hijos?) Snnene mine heter Odd y Henrik. (Mis hijos se llaman Odd y Henrik.) Hvor gammel er datteren din? (Qu edad tiene tu hija?) Datteren min er 3 r gammel. (Mi hija tiene 3 aos.) Hvor gamle er dtrene dine? Dtrene mine er 3 og 7. Hva liker barnet ditt gjre? Barnet mitt liker tegne. Hva liker barna dine gjre? Barna mine liker sykle. (Qu edad tienen tus hijas?) (Mis hijas tienen 3 y 7 aos.) (Qu le gusta hacer a tu hijo?) (A mi hijo le gusta dibujar.) (Qu les gusta hacer a tus hijos?) (A mis hijos les gusta andar en bicicleta)
este, esta ese, aquel, esa, aquella este, esta ese, aquel, esa, aquella estos, estas esos, aquellos, esas, aquellas
Los pronombres demostrativos se utilizan para sealar a algo o a alguien. Para referirnos a gente u objectos cercanos utilizamos este o estos... Para referirnos a gente u objetos no tan cercanos, utilizamos ese, aquel... En noruego, los pronombres demostrativos deben concordar en gnero y nmero al nombre al que acompaan. El nombre debe estar en forma definida. Ejemplos:
Este/ Estos... denne dressen (este traje) denne skjorta (esta camisa)
Ese/ Aquel /Aquellos... den dressen (ese traje) den skjorta (esa camisa)
Gramtica Noruega
Pg. 49/78
Hva (qu)
No puede referirse a gente, solo a objetos inanimados. Hva vil du? Hva tenker du p? Hva liker du gjre i fritida? (Qu te gusta hacer en tu tiempo libre?) Qu quieres? Qu es lo que quieres?
Hvor (dnde)
Hvor pleier du male? (Dnde pintas normalmente?)
Nr (cundo)
Nr spiller du piano? (Cundo tocas el piano?)
Gramtica Noruega
Pg. 50/78
Hvordan (cmo)
Hvordan lrte du spille trekkspill? (Cmo aprendiste a tocar el acorden?)
Hvorfor (porqu)
Hvorfor liker du tegne? (Porqu te gusta dibujar)
Hvem (quin)
Se refiere a gente y puede ser sujeto y objeto. Hvem er det? Han spr hvem det er Hvem kan komme? Hvem som helst No puede referirse directamente a un nombre Hvem gutt er det? Debe decirse Hvem er den gutten? o Hvilken gutt er det? Quin es ese chico? Cul es ese chico? Es incorrecto!!!! Quin es? El pregunta quin es l. Quin puede venir? Cualquiera.
Hvilken (cul)
Hvilken hobby liker du best? (Qu aficin prefieres?) HVILKEN es un pronombre interrogativo que significa cul, qu. Acompaa a un nombre en las preguntas y concuerda con el nombre en gnero y nmero. hvilken + sustantivos en/ei hvilken lrer har du? hvilket + sustantivos et hvilket hus liker du? hvilke + nombres en plural hvilke penner kjpte du?
Ejemplos: Genero/Nmero masculino (en bil) femenino Hvilken hvilken bil hvilken bok Ejemplo Hvilken bil liker du best? Hvilken bok liker du best?
Gramtica Noruega
Pg. 51/78
Otros ejemplos de lecciones anteriores: Hvilken rstid liker du best? (Qu estacin prefieres?) Hvilket mltid liker du best? (Qu comida prefieres?)
-----------------------------------------------------------------
Gramtica Noruega
Pg. 52/78
Ellos se amaban (el uno al otro.) Ellos se escriben (el uno al otro)
El pronombre la terminacin s del genitivo: De leste hverandres bker De passet hverandres barn Ellos leyeron el libro del otro Ellos cuidaron de los hijos de los otros
Noen
Significa algn o cualquier refierindose a nombres en plural: Det er ikke noen bker her No hay ningun libro aqu?.
Noen significa cualquier o un en referencia a nombres contables del genero comun en singular, en preguntas y oraciones negativas. Har du sett noen god film den uken? Jeg har ikke noen genser i den fargen Has visto alguna buena pelcula ltimamente? No tengo ningn jersey en ese color.
Ingen
Ingen (nadie, ningn) es opuesto a noen: Det er ikke noen her. Det er ingen her No hay nadie aqu. No hay nadie aqu
Ingenting
Gramtica Noruega
Pg. 53/78
Significa nadie Bente vet ikke noe om dette Bente vet ingenting om dette Bente no sabe nada sobre esto Bente no sabe nada sobre esto
Intet
Significa lo mismo que ingen pero es mucho ms formal y de gnero neutro. Han var dd s det var intet vi kunne gjre Han van dd, s det var ingenting vi kunne gjre El estaba muerto, as que no haba nada que pudisemos hacer El estaba muerto, as que no haba nada que pudisemos hacer
Gramtica Noruega
Pg. 54/78
LA CONJUNCION
Las Conjunciones Coordinadas
Hay muchas CONJUNCIONES COORDINADAS en noruego, las ms comunes son og (y), men (pero) y eller (o). Estas conjunciones son tiles para escribir ms suave y conexamente. No provocan cambios en el orden de las palabras dentro de la oracin. Jeg er gift, og mannen min heter Morten. (Estoy casada Y mi marido se llama Morten) Jeg er fra Norge, MEN jeg har bodd i USA i 25 r. (Soy de Noruega, PERO he vivido en los EEUU durante 25 aos) Du kan spise lunsj n ELLER du kan g en tur. (Puedes comer el almuerzo ahora O puedes ir de paseo) CONJUNCIONES COORDINADAS og men for eller Ejemplos: og: Jeg heter Pl, og kona mi heter Mari. og: Jeg liker pizza, spaghetti og plser men: Jeg liker g p ski, men vennene mine liker kjre slalm. men: Jeg studerer i Arendal, men arbeider i Lillesand. eller: Vil du g p kino eller skal vi bli hjemme? eller: Liker du pizza eller hamburgere? for: Jeg m gjre leksene n for jeg m arbeide i kveld
Gramtica Noruega
Pg. 55/78
Estas conjunciones causan cambios en el orden del sujeto y del verbo, si estn colocados al principio de la oracin, pero si estn en el medio del frase entonces no afectan al sujeto y al verbo. Jeg liker bo i Oslo FORDI det er mye gjre der. (Me gusta vivir en Oslo PORQUE hay mucho que hacer all) Jeg skal spille tennis HVIS det blir fint vr i morgen. (Voy a jugar al tenis SI hace buen tiempo maana) Jeg liker jogge NR jeg har tid. (Me gusta correr CUANDO tengo tiempo) CONJUNCIONES SUBORDINADAS da nr mens fr idet etter at siden innen med det samme fra til, inntil hver gang etter hvert [som] s lenge [som] s ofte [som] s snart [som] fordi da siden ettersom dersom hvis s fremt s sant om nr i fall, i tilfelle med mindre uten at bare sor s vidt som enda skjnt fordi [om] enda om om om enn entonces, en aquel tiempo, en tal caso, cuando, en el momento en que cuando, al mientras antes al despus desde antes ahora mismo de, desde, a partir de hasta que
Tiempo
Causa
porque puesto que, ya que, dado que dado, puesto que puesto que, y a que, a medida que si, en caso si si si in caso a menos que, salvo que sin si, tan slo con que aunque, bien que aunque porque [si] si, aunque
Condicional
Concesin
Gramtica Noruega
Pg. 56/78
Propsito Resultado
Comparacin
hva s trass i at hvor s samme selv hva enn til tross for at hvor enn for at s s at s slik at snn at som slik som s som som om enn dess...dess jo...dess jo...desto
hvis: Jeg skal spille tennis hvis det blir fint vr fordi: Jeg lrer norsk fordi jeg har familie i Norge siden: Vi gikk p kino siden det var s kaldt ute. selv om: Jeg gikk en tur selv om det regnet ute. nr: Jeg skal g ut nr jeg er ferdig med leksene. da: Jeg dro hjem da jeg var ferdig p skolen. mens: Jeg ser p TV mens jeg gjr leksene mine. fr: Jeg drikker et glass vin fr jeg legger meg. etter at: Jeg skal g p kino etter at jeg har gjort leksene.
Gramtica Noruega
Pg. 57/78
siden: Siden det var s kaldt ute, gikk vi p kino. selv om: Selv om det regnet ute, gikk jeg en tur. nr: Nr jeg er ferdig med leksene, skal jeg g ut. da: Da jeg var ferdig p skolen, dro jeg p TV. fr: Fr jeg legger meg, drikker jeg et glass vin. etter at: Etter at jeg har gjort leksene, skal jeg g p kno.
Gramtica Noruega
Pg. 58/78
LA PREPOSICION
En av brdrene mine er eldre enn jeg/meg. (Uno de mis hermanos es mayor que yo)
av
parte de En venn av meg Un amigo mo Vin er laget av druer El vino es hecho de uvas Et hus av tre Una casa de madera Bildet ble malt av Munch El cuadro fue pintado por Munch Jeg dr av sult Estoy murindome de hambre Hun ropte av glede Ella grit de alegra Han saget av greina He sawed off the branch Han gjemte seg bakom dra El se esconde detrs de la puerta Bak huset er det en hage Detrs de la casa hay un jardn
av
av
av
causa/razn
av
off detrs
detrs De satt bak oss Ellos se sentaron detrs de nosotros among Knut likte seg godt blant skolekameratene Knut was happy among his schoolmates
ms all
Bortafor havet var det en ny verden Ms all del ocano haba un nuevo mundo
Han hviler vanligvis etter middagen El normalmente descansa despus de la cena despus De reiste etter frokost Ellos salieron despus del desayuno. Hun kom gende etter de andre Ella vino caminando detrs de los otros De lette etter sopp Ellos estaban buscando setas Randi gjorde arbeidet for meg Randi hizo el trabajo para m Jeg kjpte brus i stedet for vin Compr limonada en lugar de vino De reiste til Norge for g p ski Ellos viajaron a Noruega para esquiar
detrs
for
for for
Gramtica Noruega
Pg. 59/78
hace
For to hundre r siden var Norge under dansk styre. Hace doscientos aos Noruega estaba bajo la ley danesa Han sto foran hotellet He stood in front of the hotel
en frente de Hun gikk ut foran ham Ella sali en frente de l. desde /procedencia antes de delante de hasta que a travs de durante con (junto a) en (estableciemien to) en De bor i Norge Ellos viven en Noruega Else bor i Strandgata 2. Else vive en la calle Strand, n 2 expresiones idiomticas Jeg er i banken. (Estoy en el banco) Jeg er i butikken. (Estoy en la tienda) Lars arbeidet i Nordsjen i fire r Lars trabaj en el mar del Norte durante cuatro aos. En noruego los perodos de tiempo especficos se expresan generalmente, con: La preposicin i + la forma indefinida del nombre. i hst (este otoo) i vinter (este invierno) i vr (esta primavera) i sommer (este verano) Reise fra Bergen til Stavanger Viaje desde Bergen hasta Stavanger Vask hende fr middag Lvate las mmanos antes de cenar Stopp fr krysset Prate antes de los cruces Ikke g fr jeg kommer No te marches hasta que yo llegue Hans og Grete gikk gjennom skogen Hans y Grete fueron a travs del bosque Gjennom hele rhundret Durante todo el siglo Gutten bodde hjemme hos foreldra sine El chico vivia en casa con sus padres Jeg har vrt hos bakeren, tannlegen... He estado en la panadera, en el dentista... i: se usa con continentes, pases y ciudades.
gjennom hos
hos
i
i
en
en
i i
Gramtica Noruega
Pg. 60/78
i dag (hoy) i kveld (esta tarde/noche) Jeg begynner i ny jobb i hst Comienzo un nuevo trabajo este otoo. Jeg har fri fra jobben i dag (Tengo el da libre hoy) Jeg skal g p pub i kveld. Voy a un pub esta noche En noruego, los perodos generales de tiempo, suelen con om, de todas formas, hay algunas excepciones, en el que se expresa con: La preposicin i + el sustantivo definido Hablando sobre una estacin del ltimo ao: i fjor + nombre en la forma indefinida se usa con el verbo en pasado Ejemplos: Jeg var i Norge i fjor sommer (Estuve en Noruega el pasado verano) Jeg fikk ny jobb i fjor vinter (Consegu un nuevo trabajo el ltimo invierno) Hablando de la estacin en curso i + nombre en la forma indefinida se usa con el verbo en presente, generalmente a veces, usamos esta construccin para hacer referencia a la estacin que se aproxima (con el verbo en futuro) o que ha terminado recientemente (con el verbo en pasado). Ejemplos: Jeg arbeider ikke i sommer (No estoy trabajando este verano) i psken - durante Semana Santa i pkeferien - durante las vacaciones de Semana Santa i helgene (durante/en el fin de semana) i fritida (durante/en el tiempo libre) i fjor sommer (el ltimo verano) i sommer (este verano) Jeg er i kjkkenet Estoy en la cocina Jeg er i soverommet
en (en el hogar)
Gramtica Noruega
Pg. 61/78
Estoy en el dormitorio
alrededor de a lo largo de con (junto a) en (medio de transporte) de por medio de con la ayuda de/ mediante
De satt kring bordet Ellos estaban sentados alrededor de la mesa Bilene var parkert langs gjerdet Los coches estaban aparcados a lo largo de la valla Vil du vre med meg p kino? Vendrs al cine conmigo? Det er trivelig reise med bt Es muy agradable viajar en barco En sekk med poteter Una bolsa de patatas Han betalte med kredittkort El pag con una tarjeta de crdito Han kom dit ved egen hjelp El lleg all con un gran esfuerzo. Hun kom dit ved sykle Ella lleg all en bicicleta Mellom barken og veden Entre la espada y la pared Finse ligger mellom Oslo og Bergen Finse est situada entre Oslo y Bergen Du er bare en mellom mange som trenger hjelp. Tu solo eres uno entre muchos que necesitan ayuda. Hun mtte gifte seg mot sin vilje Ella se cas en contra de su deseo
med
mellom
entre
mot, im ot
mot
contra, en contra de
Oksen kom imot oss El toro vino contra nosotros Hva er det du har imot meg? Qu es lo que tienes en mi contra? They were kind to the cat Ellos eran amables con el gato De kom for nr kysten i skodda En medio de la niebla ellos se acercaron demasiado a la costa Hun hadde et kjede om halsen Ella tena un collar alrededor de su cuello Dette er ei bok om hagestell Este es un libro sobre jardinera Om to mneder er det sommer En unos dos meses es verano Expresa perodos generales de tiempo: La preposicin om + el sustantivo definido Ejemplos om vren en primavera, durante la primavera
con cerca alrededor sobre (tema) alrededor, dentro de (tiempo) en, durante
nr om
om om om
Gramtica Noruega
Pg. 62/78
om sommeren en verano, durante el verano om dagen (durante el da) om kvelden (por la tarde) Jeg raker lv om hsten (I rake leaves during the fall) Jeg arbeider om dagen (Trabajo de da) Jeg ser p TV om kvelden (Veo la TV por la tarde)
omkring
omkring
De satt omkring blet Ellos estaban sentados alrededor de la hogera G omkring i byen Caminar dando vueltas por la ciudad Han klatret over gjerdet El escal sobre la valla Nansen gikk p ski over Grnland Nansen cruz Groenlandia en (sobre) esqus. Har du et kart over Stavanger? Tienes un mapa de Stavanger? De var forundret over det fine sommervret Ellos estaban sorprendidos con el buen tiempo veraniego Maten str p bordet La comida est sobre la mesa Barna er p skolen enn Los nios todava estn en el colegio Se usa para islas, pequeas ciudades de interior y asentamientos. Jeg bor p Island. (Vivo en Islandia) Jeg bor p Hamar. (Vivo en Hamar) Expresiones idiomticas: Jeg er p restaurant. (Estoy en el restaurante)
over
over over
sobre
de con sobre en
p
p
en
en (expresiones idiomticas)
Jeg er p jobben. (Estoy en el trabajo) Jeg er p skolen. (Estoy en el colegio) Jeg er p kino. (Estoy en el cine)
Gramtica Noruega
Pg. 63/78
Jeg er p kjkkenet Estoy en la cocina p en (en el hogar) Jeg er p soverommet Estoy en el dormitorio p p p durante (tiempo) a por el, al desde Foreldrene fikk ikke brev p fire r. Los padres no recibieron ninguna carta durante cuatro aos Studentene hrte p forelesningen Los estudiantes estaban escuchando (a) la lectura De ventet p bussen Ellos estaban esperando al autobs Siden jul har det vrt svrt kaldt Desde Navidades ha hecho mucho fro Mange reiste til Amerika Muchos viajaron a Amrica
siden til
hacia Han kom til oss i gr El vino a vernos ayer Hablando de la estacin que llegar til + el nombre en la forma definida usamos el verbo en futuro
til
el prximo (tiempo)
Ejemplos: Jeg skal reise til Norge til hoesten (Viajar a Noruega en otoo) til sommeren (el prximo verano)
till
till till
Vent til neste sommer Espero hasta el prximo verano Graven til den ukjente soldat La tumba del soldado desconocido Her er telegram til deg Aqu hay un telegrama para t Newton satt under epletreet Newton estaba sentado bajo un manzano Trollet var under broen El troll estaba debajo del puente Under andre verdenskrig var Norge okkupert Durante la Segunda Guerra Mundial Noruega fue ocupada
under
under
bajo, debajo
durante
Gramtica Noruega
Pg. 64/78
Sjen er tre kilometer unna hotellet El mar est a dos kilmetros de distancia del hotel Slippe unna politiet Get away from the police De klarer seg ikke uten penger Ellos no pueden arreglrselas sin dinero
fuera
Du kan parkere bilen utenfor huset vrt Puedes aparcar tu coche fuera de nuestra casa
Den gamle mannen sitter ved vinduet El anciano est sentado junto a la ventana G t dra Vete a la puerta
Cantidades de tiempo
Palabras comunes para diferentes cantidades de tiempo son: et sekund en halv time halvannen time et dgn en mned un segundo media hora hora y media 24 horas un mes et minutt en time en dag ei uke et r un minuto una hora un da una semana un ao
for tre r siden (hace tres aos) Jeg begynte kjpe julegaver FOR FIRE UKER SIDEN. (Empec a comprar los regalos de Navidad HACE CUATRO SEMANAS) Vi kjpte et juletre FOR TO DAGER SIDEN. (Compramos el rbol de Navidad HACE DOS DAS) om tre mneder (dentro de tres meses) Det blir jul OM FIRE UKER. Ser Navidad dentro de CUATRO SEMANAS Jeg skal g p ski OM TO TIMER. Ir a esquiar DENTRO DE DOS HORAS
Gramtica Noruega
Pg. 65/78
Gramtica Noruega
Pg. 66/78
500.000 585.764
tusen ni hundre og femtitre fem hundre tusen fem hundre og ttifem tusen sju hundre og sekstifire
SYV
Gramtica Noruega
Pg. 67/78
13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 40 42 50 53 60 64 70 75 80 86 90 97 100 1000
Tretten Fjorten Femten Seksten Sytten Atten Nitten Tjue Tjueen Tjueto tjuetre tjuefire tjuefem tjueseks tjuesju tjuette tjueni Tretti Trettien Trettito Frti frtito Femti femtitre Seksti Sesktifire Sytti syttifem tti ttiseks Nitti nittisju Hundre Tusen
TYVE ENOGTYVE TOOGTYVE TREOGTYVE FIREOGTYVE FEMOGTYVE SEKSOGTYVE SYVOGTYVE TTEOGTYVE NIOGTYVE TREDVE ENOGTREDVE TOOGFRTI TREOGFEMTI FIREOGSEKSTI FEMOGSYTTI SEKSOGTTI SYVOGNITTI
Las fechas
En noruega, el ao se pronuncia utilizando nmeros cardinales. Generalmente, los primeros dos dgitos se dicen como un nmero y los tercero y cuarto dgitos se dicen como otro nmero. 1995 (nitten nittifem) 1985 (nitten ttifem) 1975 (nitten syttifem) 1965 (nitten sekstifem) 1955 (nitten femtifem) 1945 (nitten frtifem) 1905 (nitten null fem) I dag er det 1. november 1979 1990 (nitten nitti) 1980 (nitten tti) 1970 (nitten sytti) 1960 (nitten seksti) 1950 (nitten femti) 1940 (nitten frti)
Gramtica Noruega
Pg. 68/78
(I dag er det frste november nittensyttini) Oslo, (den) 1.november 1979 (Oslo, (den) frste i ellevte nittensyttini)
Fracciones
= en halvdel 1/2 kake = en halv kake 2/2 = to halve 2/3 = to tredeler 2/3 = tredjedeler 1/4 = en firedel 1/4 = fjerdedel 1/4 = kvart 1/13 = en trettendel 1/14 = en fjortendel osv 1 1/2 = halvannen 1 1/2 = en og en halv
Temperatura
7 C = sju grader (Celsius) 7 1/2 C = sju og en halv grad 7,5 C = sju komman fem grader
La hora
La preposicin p se usa para indicar el tiempo antes de la hora. La preposicin over se usa para indicar el tiempo despus de la hora El trmino media hora (half), en contraste al espaol, se usa para anticiparse a la siguiente hora, no para indicar la media hora pasada.
Gramtica Noruega
Pg. 69/78
6:30 = half seven (6:30 = mitad siete) y no como en castellano seis y media Noruego Hva er klokka? Klokka er kvart p to Den er kvart p to Castellano Qu hora es? El reloj marca las 2 menos cuarto Son las 2 menos cuarto
5.00 (klokka fem) 5.30 (klokka halv seks) 5.05 (klokka fem over fem) 5.45 (kl. kvart p seks) 5.10 (klokka ti over fem) 5.50 (kl. ti p seks) 5.15 (kl. kvart over fem) 6.00 (klokka seks) Cuando se dice la hora, la forma neutra ett se utiliza para el nmero 1. Jeg spiser lunsj klokka ett. Las horas para las 12:20, 12:25, 12:35, y 12.40 son ms complicadas, as que las veremos ms adelante. En las conversaciones, los noruegos usan el sistema de las 12 horas para decir la hora. 1) Las preposiciones "p (menos)" y "over (pasadas)" se utilizan para indicar el tiempo antes de la hora/media hora o despus de la hora/media hora. 2) La palabra "kvart" (cuarto) se usa para indicar 15 minutos/cuarto antes o despus de la hora 3) La palabra halv (media) se usa para indicar la media hora pasada antes de la hora previa ex.) 9.30 - "halv ti (media para las 10)" en lugar de nueve y media 4) Las horas nueve y veinte y nueve y veinticinco anticipan la media hora ex.) 9.20 - "ti p halv ti (10 para la media para las diez))" 9.25 - "fem p halv ti (5 para la media para las diez)" 5. Las horas de menos veinticinco y menos veinte expresan el tiempo pasado despus de las y media ex.) 9.35 - "fem over halv ti (5 despus de la media para las 10)" 9.40 - "ti over halv ti (10 despus de la media para las 10)" 6) Cuando dicen la hora, los noruegos usan la forma neutral del nmero uno ett ex.) klokka ett (una en punto) 7) Para preguntar la hora, los noruegos usan las siguientes preguntas: "Hva er klokka?" Klokka/Den er _________. (Qu hora es?) (Es la/son las _______.) 9.00 (klokka ni)
Gramtica Noruega
Pg. 70/78
9.05 (klokka fem over ni) 9.10 (klokka ti over ni) 9.15 (klokka kvart over ni) 9.20 9.25 9.30 9.35 9.40 (klokka ti p halv ti) (klokka fem p halv ti) (klokka halv ti) (klokka fem over halv ti) (klokka ti over halv ti)
9.45 (klokka kvart p ti) 9.50 (klokka ti p ti) 9.55 (klokka fem p ti) 10.00 (klokka ti)
p 9
1 0 8
1 1
12
1 2
ove r 3 4 menos 9
1 0 8 7
1 1
12
1 2 3 4 5 y
over halv
7 6
p halv
Dinero (penger)
Kr 3,- tre kroner Kr 3,- kroner tre Kr 3,50 tre kroner og femti re Kr 3,50 tre femti Kr 3,50 tre og en halv krone Kr 1,50 en krone og femti re Kr 1,50 kroner en femti Kr 1,50 halvannen krone Kr 51,- kroner femtien
Gramtica Noruega
Pg. 71/78
Gramtica Noruega
Pg. 72/78
INTERJECCIONES
fy hurra hei fanden h au hysj takk pokker isj sj uff hm fillern hallo
Ja-jo
Jo sirve para decir s, en respuesta a preguntas negativas. Snakker du norsk? Ja Snakker du ikke norsk?
Gramtica Noruega
Pg. 73/78
1. Sujeto + Verbo
Jeg snakker norsk Yo hablo noruego
Gramtica Noruega
Pg. 74/78
La Oracin Negativa
La palabra ikke sigue al verbo en las oraciones simples para formar la negacin.
La Oracin Interrogativa
1. Pronombre Interrogativo + Verbo + Sujeto
Algunas oraciones comienzan con un pronombre interrogativo, como hva (qu), o hvor (dnde)
Gramtica Noruega
Pg. 75/78
Spiser du frokost? Desayunas? Ja, jeg spiser frokost S, desayuno. Nei, jeg spiser ikke frokost. No, no desayuno
Gramtica Noruega
Pg. 76/78
Ja, jeg liker basketball Nei, det gjr jeg ikke. Nei, jeg liker ikke basketball Er du gift? Ja, det er jeg Ja, jeg er gift Nei, det er jeg ikke Nei, jeg er ikke gift Har du barn? Ja, det har jeg Ja, jeg har barn Nei, det har jeg ikke Nei, jeg har ikke barn SPILLER du gitar? JA, DET GJR JEG Ja, jeg spiller gitar NEI, DET GJR JEG IKKE Nei, jeg spiller ikke gitar LIKER du musikk? JA, DET GJR JEG Ja, jeg liker musikk NEI, DET GJR JEG IKKE Nei, jeg liker ikke musikk ER du norsk? JA, DET ER JEG. Ja, jeg er norsk NEI, DET ER JEG IKKE Nei, jeg er ikke norsk Har du en gitar? JA, DET HAR JEG Ja, jeg har en gitar NEI, DET HAR JEG IKKE Nei, jeg har ikke en gitar Har du barn? Ja, det har jeg
S, me gusta el baloncesto No, no me gusta No, no me gusta el baloncesto Ests casado? S, lo estoy S, estoy casado No, no lo estoy No, no estoy casado Tienes hijos? S, los tengo S, tengo hijos No, no los tengo No, no tengo hijos Tocas la guitarra? S, lo hago S, toco la guitarra No, no lo hago No, no toco la guitarra Te gusta la msica?) S, lo hago S, me gusta la msica No, no lo hago No, no me gusta la msica Eres noruego?) S, lo soy S, soy noruego No, no lo soy No, no soy noruego Tienes una guitarra?) S, tengo S, tengo una guitarra No, no tengo No, no tengo una guitarra Tienes hijos? S, tengo
Gramtica Noruega
Pg. 77/78
Nei, det har jeg ikke Skal du dra hjem? Ja, det skal jeg Nei, det skal jeg ikke
No, no tengo
Gramtica Noruega
Pg. 78/78