Sei sulla pagina 1di 2
Vitenskapsmannen var den tyske kjemiprofessor Aled Stock (1876-1946). Stock var dreKior ved Kaiser Wilhelm institut fir Chemie i Berlin og, senere ved det kjemiske insti- tut ved hoyskolen | Kals- ruhe_Kilden tl frgitningen var kvikksol damper i labo- Fatoret. Ved siden 3 ung’ kevikksolvdamper i sittarbeid, samt fjere sine amalgam- Flinger bie Stock langsomt bedte og senere helt fsk Jen artkkel fra 1926 om faligheten med kvikksoly- damper, hevdet Stock ut fra sine egne personlige efa- ringer at frit kvikksal fra amalgamillinger frdrsaket forgitning, 0g keevde forbru- ket stoppet. Dette utlaste en kraftig debate i Tyskland (den andre amalgamkrigen). Stri- den stanset i og med den andre verdenskrig, uten at man korn tl noen enighet. Stock ble av politiske &rsa- ker twunget til fartidspension 11936, men fikk en retrer- post i Berlin for studier av kuikksolvforgifininger. Han fortsatte sin forskning nesten helt frem tl sin dod 1 1946. Stock publiserte 274 viten- skapelige arbeider, derav 50 ‘om kvikksoly; dets kjemi, toksikologi og milemetoder for sm kvikksalvkonsentra- sjoner Allred Stock gjengir i sin artikel «Die Gefahrlichkeit DEN HISTORISKE DEBATTEN FORTSETTER: Den andre amaligam- krigen | 1924 oppdaget en ledende tysk vitenskapsmann at han i 25 ar hadde lidd av en kronisk kvikksalvforgift- ning, og at denne hadde veert med pa 4 adelegge livet for ham i alle disse arene. ‘Ay GEIR BJORKLUND des Quecksilberdampfes und der Amalgames fra 1926 bruddstykker av et brev fra den tyske psykologiprofessor E, Jaensch, Det falgende er en oversetelse av dette bre- vet etter Stock’s artikkel «De gior menneskeheten en tieneste nr De tar opp spors- rmalet om amalgam. Ved lomkring 15-Ars alder fikk jeg som man sier, sat tennene i stand, ... plomber i stort antall langsomt begynte varige besvaer 4 vise seg, j begynnelsen innskrenket disse seg tl nervesystemet... Tilstanden ble ansett som hypokondrisk neurasteni, da symptomene innskrenket seg, til nervesystemet, og jeg s& allmentirisk og blomstrende tt. Mot slutien av studietiden fikk jeg igjen tydelige besvaer (og nd ogsé keoppslige, som be verre fra dr til 8. Begyn- raelsen tl forverringen fat i tid sammen med et gjentatt stort og saerskilt uhensikts- ‘messig tannlegeinngrep. Jeg, hadde overveiende sikalte «ekonturfyllingers, det vil si fyllinger tl kanten av ten- rnene (her menes sannsyalig- vis fyllinger hvor ogsh den flate som har kontakt med rnabotannen er en del av fyl- ingen, si kalte Black kl. I fyllinger En anseit tanniege sa na til meg, at for at ingenting mer skulle kunne hendes, matte 10 man forbinde de fyllingene kinntennene som Ia i kontal med hverandre, og han i vaore en kvikksolvforgitning, kt Sommer sa til meg at han hadde et ikke ubetydelig, sjorde faste forbindelser mel- antall lignence tilfeller hvor Tom disse. Fra 1909 ble min tilstand ytterigere forverret ... kro- det gétefulle sykdomsbilde ved naermere undersokelse viste seg 8 vere toksisk poly- niske, stadig verre diaréer.1__neurit. Kvikksalvmengden tidstommet 1912-1916 hadde jeg som oftest ti eller flere uttomninger pr. dag, og kt ble undersokt hos meg i urin og spytt. Den kjemiske og 'ske undersokelse ga deter forstéelig at jeg derfor resultatet som skildret i ved- ‘avmagret kraflig. Del... lagte erkleering fra Sommer hettige smerter {alle deler av (60m fotnote «likhet med ori- kroppen ... savnen ble stadig_ginalens). | denne exklze- munninnflam- dirligere 1916 star Tingen fra 28. ju masjoner med okt spyttsekre- det blant annet: | urinen fan- sjon ... Katarren ide ovrige tes kvikksalv i betydelige lufwveier forverret seg, seri i svelget matiske tilstander .. sterk angst og redusere kropps- ig mengder. I spyit kunne kvikk- plagsomme ast- _salvet ikke pavises med sik- kerhet, Kilden tl kvikksolvet synes & vere de tallrike refer slik at jeg bare kunne _amalgamiyllingene som pasi- forlate sengen en kort tid og enten i lang td har hatt sammtidigfullstendig opphe-_ munnen. Farhistorien stem- velse av den intellektuelle evnen.» 24 fyllinger Professorens brev-forisetter slik: slog var zonore syke ‘mer helt og holdent med antagelsen om at det var en toksisk sykdom fordrsaket av kvikksolv.» Vanskelig oppgave meld og levde etter en stadig «Men nd stod vi oventor den vvandring mellom legeautori i nesten umulige oppgave 4 teter, i Baden-Baden ihaples _finne en tannlege som man resignasjon, da jeg dersom- — kunne f3 til & ta ut og erstatte ‘meten 1916 traff den plombene. Igien og igjen ble bekjente professor Sommer jeg avvist, og overalt pastod fra Giessen som jeg kjente tidligere. Jog fortalte ham or min tilstand og ogsa om en, tanke som jeg nylig hadde ft. Jeg hadde hat tannverk og betraktet mine tenner me sine 24 til dels meget store amalgamiyllinger, speilet Dermed kom jeg til tenke —_f,eks. pd en bemerkning som jeg ofte hadde hart fra mine leger. Jeg tenkte pi om jeg gjennom mitt arbeid med akkumulatorer kunne ha piidratt meg en blyforgit ning. Da sa legene ofte til fa “man at man ikke kunne tle m legge Sommers erklaeringer inden tlt og at man ikke fra et tannlegestendpunkt kunne k forsvare 4 gjennomfare en ed slik stor og eunadig> opera- sjon under tannlegens ansvar, Hofftennlege X sa meg: «Du kan sendle pA meg alle iegeautoriteter i verden — jeg tror det ikke.» Op alt dette hare pa grunn av at Witzel hadde forsvart on angivelig bevist eufarlighe- tens ved amalgamplombene, delvis med en sterk motstand ‘meg: en blyforgfting har De fra de eldee tannlegene (Wit- sikkert ikke, det ser heller ut zel: Das Fillen der Zahne somen kvikksalvforgittning. mit Amalgam, 1899). Da jeg Men noe slikt er umulig hvordan skulle De ha fatt den? skaflet meg Witzels arbeicer, ble jeg forskrekket over let- ferdigheten i hans bevisto- Da jeg nd betraktct det store ring, Det hadde vel knapt antall amalgamiyllinger i ‘munnen, kom jeg tl tenke PB at det allikevel kunne vert mulig 4 8 tak i en tana- ce lege til A skifte plombene, (om ikke professor Bins- wanger utrykkelig hadde bedt en av sine nzermeste som var tannlegeprotessor, om dete. Ved utboringen av de comnfangsrike plomber .. frst (0g fremstforsterkede besvaer Da vi ved det videre arbeidet sugde bort amal- Bamstovet, uteble besvae- rene. Umiddelbart eter at amalgamfvilingene var fier- net, inntrddte jevnton med hensyn til diaréer, en betyde- lig forbedring, Selv om det vvidere forlop var langsomt, 4 utgiorde allikevel ids punktet for flemnelsen av plombene et vendepuni, eter hvilket alle besvze i for doyelses- og resprasjonsor- -ganene sdvel som i nervesy- stemet stadig gikktilbake, slik at jeg egentligforst etter denne tid vet hva det vil si & leve, Etter at amalgamet var cerstatet av gull, har kun tid hjulpet meg, alt annet bare i Titen grad. Hvor mange lider pa Ii nende mave, selv om det er | tmindre grad, og hvor mange lignende tilstander blir for alltid uoppklarie.». » Symptom-stadier {len artikkel jet kjemisk fag- tidskrift 1936 sammenfattet Stock symptomene pi kvikk- solviorgiftning, ut fra sine cerfaringer, p denne maten: Farste stadium: matthet, nedsatt arbeidsevne, lettere nervositet Grrtabilitet); enters hevelse av slimhinner i den pyre nesehulen, Andre stadium: Okt tetthet, forringet oppfattelses-, erin- drings- og tenkeevne (falelee av fordummingl, drlig hukommelse sceig for tall, navn og personer; indie uro, irritabilitet, mismot,trykkc ‘over hodet og hodesmerter mellom oynene, fortumlet- het, lett folelse av svimmel- het; sterk slimsekresjon fra esen (tett og torr nese), nesekatarr med tykt, ofte lett blodig slim, oresus, lettere halsbetennelse; betennelser i nslimbinnene og i tann- kiotet, ltt blodning ved tannpussing; urolig hjene, periodevis diaré; leitere skjel- vinger; hyppige urinlatninger. ‘Tredje stadium: plagsomme hodesmerter, svimmelhet, lettere synsforsiyrelser; uita- leproblemer, skrivevansker; ytlerst nedsatndsarbeids- ferdighet,fullstendig hukorn- melsestap (folelse av begyn- rnendde forslavning); ster nredstemthet, menneskesky- het, vedvarende materiefyite, ofte blodige nesekatarrer med sterk skorpedannelse, hals- og mandelbetennelser; nedsettelse av luktesansen, tunghorthet, oresus; blemmer og sma byller i gane, munn- hulle, p8 lepper; tannkjott- blodhinger selv ved svak beroring, tannkjottiommer og hlldannelse i tennene (para- dentose}, sterkere spyttsckr sion; sterkere diaré, hyppige urinfatninger med liten urin- mengde, smerte i korsryggre- sionen, trykk for hjertet, ‘mangel p sammenhengende sovn og sterkere skjelvinger, Du har nd lest en del av amalgamdebattens historie. En debatt som har svingt trem of tilbake, med argu- -menter for og imot. At van- lige amalgarn-fyllingerinne- holder kvikksaly, er hevet ‘over enhuer wil. Det samme Bilelder det faktum at ky solv er som gilt for organis- ‘men. Fvorvidi amalgaméyi- linger utskillerkvikksolv i shadelige mengder, a det er der vitenskazen kives, Det beste rd vikan gi er ta vare ‘Pa tennene slik at tannrdte og plomberinger unngas, Snakk sieme med din egen tannlege ‘Om problennet sd aia ‘Onsker man lese mer om {fannamalgamets hisioie hen- vises det til forfatterensarike kel «Fra tannamalgameis his tories i Tidsskr for Den Nors- ke leegeforening nr 34-35- 36/1989 (side 2502°5) Red. u